Grundig forklart

Problemet
og løsningen.

Sitka handler om to problemer som ikke ser ut til å ha noe med hverandre å gjøre: dårlig luft i staller og hønsehus, og et fremmed tre som sprer seg i norsk natur. Her forklarer vi begge, og hvordan biokull kan koble dem sammen.

01

Problem 1

Ammoniakk i stallen

Når dyr står inne, havner urin og møkk i strøet. Der bryter bakterier ned nitrogenet i avfallet, og da dannes ammoniakk (NH₃). Det er gassen som gir den skarpe, stikkende lukten mange kjenner fra staller og hønsehus.

Hvor mye ammoniakk som dannes, avhenger blant annet av fukt og varme. Vått strø og varm luft gir mer gass. Derfor er det viktig at strøet holder seg tørt, og at det skiftes ofte nok.

Mange brune høner hviler på strøet i et hønsehus, rundt en rød drikkeautomat.
Høner i et hønsehus · Foto: SteveStrummer, CC0
02

Problem 2

Sitkagran i naturen

Sitkagran kommer opprinnelig fra vestkysten av Nord-Amerika. I Norge ble den plantet langs kysten gjennom store deler av 1900-tallet, både for tømmer og som le mot vind. Treet vokser fort og tåler salt og vind godt.

Problemet er at sitkagranen sprer seg av seg selv ut fra plantefeltene. Den frøsår seg inn i åpne landskap som kystlynghei og myr. Der den vokser tett, stenger den ute lyset, og plantene som hører hjemme der, forsvinner. Etter dem forsvinner insekter og fugler som lever av dem.

Tett plantefelt med høye sitkagraner. Skogbunnen under er nesten bar fordi lite lys slipper ned.
Plantet sitkagran i Haugesund · Foto: Ryan Hodnett, CC BY-SA 4.0

Sitkagran står på Fremmedartslista til Artsdatabanken i kategorien for svært høy risiko. Kystlyngheia, en av naturtypene den truer, er regnet som sterkt truet i Norge. Mange steder blir trærne derfor hogd av kommuner, grunneiere og frivillige.

03

Løsningen

Hva er biokull?

Biokull lages ved pyrolyse. Tre varmes opp til rundt 600 grader nesten uten oksygen. Uten oksygen brenner ikke treet opp. I stedet drives vann og gasser ut, og igjen blir et svart, lett og veldig porøst kull.

Det spesielle med biokull er porene. Et lite korn er fullt av bittesmå hulrom, og til sammen gir de en enorm overflate. Den overflaten kan holde på vann og binde gasser og stoffer, omtrent som en svamp.

Nærbilde av en haug med svart biokull i små biter.
Biokull · Foto: Oregon Department of Forestry, CC BY 2.0

Biokull er også en stabil form for karbon. Mye av karbonet som var i treet, blir værende i kullet i stedet for å gå ut i lufta, slik det ville gjort om treet ble brent eller råtnet.

04

Løsningen

Strø med biokull

Sitka blander biokull fra sitkagran med flis. Flisen gir et mykt og tørt underlag, slik vanlig strø gjør. Biokullet skal gjøre jobben vanlig flis ikke klarer så godt: binde fukt og ammoniakk før det havner i lufta.

Store hauger med lys treflis i en lagerhall, med transportbånd som fyller på.
Flis til strø · Foto: US Forest Service, Fri bruk

Strøet kan brukes alene, eller som en tilsetning i strøet staller og hønsehus allerede bruker. Vi har ikke testet strøet i en ekte stall ennå. Det er neste steg, og vi vil gjerne høre fra deg som har en stall eller et hønsehus.

05

Bærekraft

Tilbake til jorda

Når strøet er brukt, er det ikke avfall. Brukt strø med møkk kan komposteres og bli jordforbedring. Biokullet følger med ut i jorda, og der kan det fortsette å holde på vann og næring.

En mann heller biokull fra en bøtte ut på jorda i en åker.
Biokull blir lagt i jorda · Foto: GIZ Bush Control and Biomass Utilisation Project, CC BY-SA 4.0

Karbonet i biokullet blir liggende i jorda svært lenge. Slik ender et tre som var et problem i naturen, som karbon lagret i jorda, etter å ha gjort nytte i stallen på veien.

  1. 01Sitkagran fjernes
  2. 02Pyrolyse til biokull
  3. 03Strø i stallen
  4. 04Kompost og jord

Vil du teste
Sitka i stallen?

Send oss en e-post, så tar vi kontakt.

sitkabiokull@gmail.com